Undervisningsopplegg: Henrettelsen av Quisling

skjermbilde-2016-11-08-kl-12-31-04

historiedidaktikk_lund

Dette undervisningsopplegget er helt sikkert kjent for mange. Kildene er opprinnelig samlet av Erik Lund, og han har også laget et opplegg til disse i sitt verk Historiedidaktikk (Universitetsforlaget, 2016). Vi anbefaler å ta en titt på dette. (Faktisk ble opplegget opprinnelig laget av Lund til verket Samfunnsfag i praksis (Aschehoug 1981), og har følgelig vært brukt i hele 35 år.)

Som mange kjenner til, tar opplegget utgangspunkt i ulike kilder som beskriver henrettelsen av Vidkun Quisling. For de som ikke kjenner opplegget, presenterer vi her en måte å jobbe med disse kildene på, og her med andre typer oppgaver enn de som er i Lunds verk.

Last ned skjema: kildepakke_kortoggodt_quisling

Mål

Målet med opplegget er at elevene skal forstå at en hendelse kan oppfattes og omtales på ulike måter, og at historie sånn sett alltid innebærer en form for tolkning. I tillegg vil elevene måtte forholde seg til temaer som troverdighet, samt at en hendelse kan oppfattes ulikt til ulike tider.

Omfang

Opplegget vi skisserer vil ta ca. 2 x 45 minutter å gjennomføre, men det kan enkelt både strammes inn og utvides om det er ønskelig.

Kilde

De ulike beskrivelsene av henrettelsen av Quisling finner du blant annet på nettsidene til mennesket.net:

http://www.mennesket.net/nyere-historie/andre-verdenskrig-2/norge-i-krig/kildeoppgave-henrettelsen-av-quisling/

En mulig framgangsmåte

Opplegget består av i alt 7 ulike kilder som alle omtaler hvordan henrettelsen av Vidkun Quisling fant sted.

  1. Del elevene inn i grupper på 4 og la hver gruppe få et eksemplar av «Refleksjonsdokument» (vedlagt).
  2. Del ut den første kilden til elevene. La gruppene bruke noen minutter på å vurdere kilden utfra spørsmålene i refleksjonsdokumentet.
    1. (Inn dokument, med blant annet troverdighet 1-10
  3. Før neste kilde deles ut, kan det være en ide å i plenum be noen av gruppene begrunne sitt valg av troverdigheten (1-10).
    • Er de andre enige i gruppens begrunnelse?
    • Hva forteller denne kilden?
    • Hvilke ord/formuleringer merker elevene seg?
    • Hvem er «forfatteren», noen tanker om det?
    • Er kilden «farget» eller fremstår den som objektiv?
    • Hvor troverdig mener de kilden er? (1-10, der de begrunner hvorfor de har valgt akkurat det de har valgt)
  4. Del deretter ut kilde nr. 2, 3, 4, og gjenta samme metode.
  5. De tre siste kildene skiller seg noe ut fra de øvrige, og disse kan med fordel deles ut samtidig. La elevene også studere disse tre, vurdere dem (med bruk av dokumentet) for så å se de i sammenheng med de fire første de har arbeidet med.
    • Endrer de oppfatning av de ulike kildene etter å ha lest de tre siste?
    • Hva har i så fall ført til at de endret oppfatning?
    • Hvilken kilde stoler de mest på? Begrunn svaret.

Avslutningsvis

Å studere ulike kilder på denne måten, kan også si noe om historiefaget og historien som sådan. Historiefaget er som kjent tolkninger av fortiden, og hvem man velger å høre på vil ha betydning for hvordan man oppfatter sin fortid og dermed sin egen samtid. Dette kan være en fin diskusjon å ha med elevene tidlig på Vg2 slik at dette viktige poenget ved faget vårt blir tydelig for elevene.

En mulig avslutning på dette opplegget kan være å arbeide videre med nettopp denne problemstillingen, og da kan følgende opplegg fra bloggen være aktuelt: https://perspektiver.gyldendal.no/muntlig-eksamen/har-du-provd-dette/

Om ønskelig: Innlevering/oppsummering

En enkel måte å sjekke om elevene har fått noe ut av dette opplegget på, kan være å:

  • la elevene levere inn sine refleksjonsdokumenter i ettertid. Disse gir deg som lærer en god pekepinn på om de begrunnelsene elevene har skrevet omhandler viktige punkter i faget.
  • la elevene individuelt levere inn en kort tekst (for eksempel en halv side) avslutningsvis der de skal velge den kilden de stoler mest på, og begrunne valget sitt.
  • la gruppene avslutningsvis i plenum omtale noen av diskusjonene gruppene hadde for å komme fram til sine konklusjoner.